mebloggme

Jeg har så lyst å blogge.
Men når det som opptar meg for tiden ikke er det jeg ønsker blogge om så dør liksom bloggen ut.
Men jeg skal gjøre et forsøk.
Et forsøk på å blogge om de tingene som gjør at jeg føler jeg lever.
Og ikke minst, gjøre et forsøk på å leve.

Jeg er bedre, så lenge jeg ikke utsetter meg for ting som gjør meg verre.
Men som jeg savner å stå opp om morgenen, sette musikk på ørene og løpe. Når jeg ikke får trent, så er det ikke bare kroppen som forfaller.
Psyken var også mye bedre og det savner jeg mest av alt for tiden, trene.
Ikke på et treningssenter, men slik jeg gjorde før. Musikken og meg, sliten på en god måte. For så å føle meg klar til å løpe igjen. Jeg savner det.

Når du ikke kan løpe så begynner du å måtte føle på de tingene du før kunne løpe fra.

I natt har jeg sovet og sovet og sovet.
En god natt.
Så kommer dagen.
Alt virker fint helt til jeg skal gjøre noe.
Da blir jeg sliten.
Og når jeg blir sliten er jeg veldig sårbar.
Så jeg velger å la være å gjøre masse ting jeg kunne ha klart, for prisen å betale er for dyr...enda.

Om 9 dager reiser samboer og jeg til Gøteborg med Forever.
Det skal jeg ihvertfall blogge om :)

Men tankene mine passer ikke i bloggen og ordene står fast.

Ville lage et innlegg om at jeg etter ni, nesten ti år med flyskrekk klarte fly igjen. Det er kjempestort for meg...det var kjempestort for meg.

Jeg gledet meg sånn. Hvor ble det av gleden?

Alt jeg føler er et stort sort hull jeg faller ned i og ME er en del av det hullet,
for jeg antar det er derfor jeg har så mye uregelmessig hjerterytme og andre fysiske plager. Så kommer de psykiske.
Så kommer søvnløsheten og jeg krasjer.

Jeg vil bare ha krefter til å leve et helt vanlig liv. Et helt vanlig liv.


Rensekuren?

Gikk ned 3,5 kg og følte meg bedre de dagene så kunne tenke meg å gå på en evig rensekur.

Hjertet mitt oppførte seg også normalt de ni dagene. Det gjør det ikke nå og det er absolutt mitt verste symptom.

Nå begynte jeg i dag, med et 9 dagers renseprogram som jeg har tidligere gode erfaringer med :) Solgte masse aloe vera og kosttilskudd i dag, så det er tydelig at det ikke bare er jeg som vil ha en kickstart på 2013 :)  Det går ut på å drikke 3 liter aloe vera iløpet av 9 dager og er en fantastisk måte å rense ut slagstoffer på nå etter julen :) Hvis noen vil ha informasjon så kontakt meg på meblogg@yahoo.no. Dette er noe jeg virkelig kan anbefale, men vil også anbefale å drikke 30-90 ml aloe vera daglig året rundt. Her i huset drikker vi aloe vera og det ser ut som om vi slipper unna å bli smittet når det går noe. ME slipper jeg jo ikke unna, men kan love dere jeg merker forskjell med og uten aloe vera. Og jeg mangler vitamin D, det eneste som ikke er i aloe veraen! 

Her er noen bilder fra julen 2012:

Hadde en fredelig jul med mann, sønn, hund, bror og mor. Andre dag var vi hos ei av tantene mine og det var kjempefint. Men at julen gjorde meg dårligere og at jeg fikk tilbake angsten som har vært så lenge borte, det er det vell desverre ingen tvil om. Søster feiret julen i USA, men kom uventet hjem igjen. Da hun stod på trappa og skulle overraske oss var vi jo selvfølgelig ikke hjemme, men nå har vi hatt en liten minijul sammen med henne og hun lå over her ei natt. Veldig koselig :) Fikk en fin sort kjole og et fint smykke fra USA i julegave <3 

Av en god vennine og "søster" fikk jeg denne nydelige engelen: 

Den var så vakker at jeg bare måtte vise dere den. Før jul fikk jeg også noen nydelige engler. Og jeg elsker engler <3 

Engler forbinder jeg med mye. Alt fra noe trygt og godt, fra personer som har kommet innn i livet mitt på et tidspunkt hvor jeg er sikker på at de virkelig har reddet livet mitt, englene det står om i Bibelen, filmen "engelen" og heroinen som er engelen som løfter deg opp og ut fra virkeligheten når den blir for vond. 

Tok bilder når søster var på besøk, men uten å ha minnekortet i så det ble ingen bilder...

På julaften skypet vi selvfølgelig:

Og her er et bilde av meg og min elskede sønn (som jeg skulle ønske jeg var en mye bedre mamma for):

Jeg er glad han har en reservemor også og det var hos henne og familien vi feiret

NYTTÅR  men jeg vet ikke om jeg får lov å legge ut bilder, så kanskje best å la være ;) 

Men jeg satser på at jeg får lov til å legge ut bilder av hundene :)

Nei, dette var jo en bamse (men elsker vi ikke bamser?)

Her er de søte hundene jeg fikk tatt bilde av:

Hundene venter på kalkunen som ble igjen etter den kjempegode middagen :)

Sjefen i huset hviler på samboer sitt fang. Søte <3 

Og her har dere den livlige Buddyen min som blir et år 7. januar <3 

Formen min var på topp i går, men i dag synes jeg egentlig det er kjempe irriterende at skolen starter med en planleggingsdag...

Kunne skrevet mye mer, men det blir for privat og det er vell grunnen til at jeg blogger så lite for tiden. Det er ikke alt jeg har lyst å dele med alle, selv om det ofte kan virke sånn når jeg impulsivt spammer facebook innimellom.

Men 2013 er her og jeg skal holde dere oppdatert hvordan de 9 dagene går :) 

GOD NATT, SOVE GODT OG DRØMMENE KAN INGEN TA FRA OSS <3 

Det er mange år siden og jeg brukte mørk parykk (som så helt grusomt ut) fordi jeg angret sånn!
Alle mente jeg ville passe å være Blondie, men det var helt grusomt.
Det var liksom ikke MEG,
Selv om jeg var lys som liten.

Evig brunette...

Men jeg finner ikke bloggeren i meg. Det gav meg så mye å blogge, lese blogger, få tilbakemeldinger og jeg kjøpte til og med speilrefleks for jeg ble så glad i å ta bilder. Hadde så mange planer, så mye jeg ville skrive om, ta bilder av, filmer jeg ville lage osv.... Så var det som om et lys ble slukket. Bloggen døde rett og slett ut fra å være en blogg som klatret på topplistene til en som falt rett ned uten at det gjorde meg noe. Jeg mistet rett og slett blogg gleden og inspirasjonen. Det var som om jeg våknet en dag og bare var tom. Tom for ord, kreativitet og inspirasjon.

Men jeg vil beholde bloggen, for kanskje jeg en dag våkner opp full i inspirasjon igjen. Kanskje jeg får lyst å dele tanker, bilder og får ny inspirasjon. 

Kanskje...kanskje ikke....

Kanskje blir jeg så dårlig igjen at jeg trenger en ME blogg. Kanskje blir jeg så god at jeg ikke husker hvordan det er å være dårlig....det er ihvertfal drømmen min og faktisk så har jeg til tross for at jeg ikke klarer en hel dag med vanlige aktiviteter blitt utrolig mye bedre. Jeg blir enda sliten av å lage middag og lange gåturer får meg rett i seng.

Men jeg lever og har det så bra som jeg kan ha det tross omstendighetene.

Så til alle som fortsatt leser bloggen min de gangene jeg velger å skrive: Jeg setter pris på dere! 

Denne hang på veggen hos mormor og morfar <3 

Ønsker alle en fin kveld!

Stygt å si det, men nå må jeg lytte til kroppen og ikke til hjertet.
Lenge siden jeg har vært så dårlig.

Finnes disse bamsene i Norge nå?

Savner Sad Sam og hadde glemt de helt ut, til i dag.
Jeg blir kjempeglad om jeg finner min Sad Sam, men det er vell lite sannsynlig selv om jeg har tenkt jeg må ta godt vare på Sad Sam.
Åh, jeg måååå finne Sad Sam! :)

Ikke planlagt men koselig ble det. Bjørn sov her i natt og mens klærne hans var til vask så lånte han denne:

Da jeg var gravid så la samboer seg inn sammen med meg på borgestadklinikken. Det var ikke planlagt men etter å ha fått beskjed om at barnet ville tas fra oss like etter fødselen så nektet han heldigvis å reise hjem. Det ligger mange vonde minner bak denne buksen. En tid som var så tøff at jeg har fortrengt den.

Nå er det Bjørn som kjemper kampen for et rusfritt liv og den kampen støtter jeg mer enn gjerne.

Jeg vet hvor tøff den kampen er, hvor liten du føler deg og hvordan resten av verden ser ned på deg og tenker at du allikevel ikke vil klare det...

Jeg tror mange kan klare det om noen tror på dem!

Ønske dere en velsignet lørdag :)